Sammensatte tekster – med utgangspunkt i LK06
Innledning
Forelesningen kommer til å kretse rundt tre undringer som har flere fellestrekk. Det ene er utvilsomt TIDEN. :
Den første undringen er knyttet til NÅ-situasjonen og selve begrepet ”sammensatte tekster”. Kjenn på ordet, smak på ordet – er det noe dere reagerer på. Nå tenker jeg ikke på en fysisk allergisk reaksjon, men mer på en leksikalsk allergisk reaksjon:
Etym.: gno. textr , lat., eg. 'vevning, sammenføyning', jf. tekstil
Tekst betyr sammenføyning – er da ikke sammensatt tekst, altså en sammensatt sammenføyning, smør-på-flesk, en rund sirkel eller stor kjempe, med andre ord, en pleonasme? At det er mer differensiert enn som så, handler den første undringen om
Den andre undringen funderer på hvordan vi har kommet hit. Jeg vil se litt BAKOVER for å finne ut hvorfor sammensatte tekster er et ”hett tema” i skolen i dag? Kan det finnes en historisk forklaring?
Det har med andre ord med det å gjøre hva vi nettopp har opplevd: Stemmen til Kanye West som for litt siden fylte dette rommet, er borte nå. I det minste som svingende lydbølger som treffer ørene våre osv. Om melodien og teksten fremdeles svirrer aktivt rundt i hodene deres, kan jeg verken se eller høre. Ordet, klangen er altså usynlig, og menneskets streben etter å fange ordet, gjøre det synlig og dermed håndgripelig handler denne undringen om: Hvilke teknologier tillater oss å sette sammen ord og begrep til tekst som kan endres, flyttes og lagres på i forskjellige formater eller på mange måter – multi modi?
Den tredje og siste undringen handler om dere, det vil si om FREMTIDEN: Hvordan skal dere som lærere finne fram i dagens sammensatte tekstverden for å innfri Kunnskapsløftets kompetansemål – eksempelvis – etter 10. trinn som sier at elevene skal kunne vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder (LK06)?
Den første undringen:
Sammensatt tekst – smør på flesk?
For å få klarhet i denne undringen, må vi se nærmere på tekstbegrepet. For dette begrepet har sin egen historie og dermed har det fått sine egne vaner og uvaner, eller for å holde oss til tekstvitenskapens termer normer og konvensjoner. En slik konvensjon er at tekster er skrevne og trykte ord, det vil si skrift. Det dominerende tegnsystemet er ifølge denne konvensjonen SKRIFTEN. Dette synet er blitt utfordret av semiotikken som er læren om tegn og tegnsystem – uavhengig av språklige tegn, som for eksempel konvensjonen med å forstå trafikkskilt. Nåvel, hva har det med sammensatte tekster eller store kjemper å gjøre?
Jo, om vi følger den historiske utviklingen til tekstbegrepet som uvegerlig var basert på skriften, så vil et utvidet tekstbegrep som LK06 opererer med, måtte hente andre tegnsystem i tillegg til skriften. Andre tegnsystem kan være lyd og bilde som har med sin iboende egenart, sin modalitet, for å uttrykke noe. Det finnes mange måter/modi å si god morgen på – noe jeg ønsket å demonstrere allerede i begynnelsen.
Et bilde sier mer enn tusen ord – forklarer nettopp de ulike måtene, modi, som de ulike tegnsystemene anvender. Billedmediet bruker en annen modalitet enn skriftmediet – for å si det litt forenklet. Når en så enes om at tekstbegrepet åpner for flere modaliteter; en tekst må ikke inneholde skrift for å kunne kommunisere, blir LK06’ fokus på sammensatte tekster forståelig, og vi kan sette likhetstegn mellom sammensatte og multimodale tekster. Og med tiden, altså når det utvidete tekstbegrepet har funnet fotfeste i utdannings-Norge blir særfokuset på sammensatte tekster kan hende overflødig. Men enn så lenge står det i LK06:
Sitat: ”Hovedområdet….
Dermed er det ikke sagt at undringen min er over. Fremdeles lurer jeg på HVORFOR det står uttrykkelig at elevene skal jobbe med sammensatte tekster. De har da gjort dette før?
I klasserommet har lærerne lenge jobbet med multimodale eller sammensatte tekster, og disse kan vi kalle for analoge tekster i motsetning til de digitale tekstene som trenger en datamaskin for å bli laget. Eksempler på analoge sammensatte tekster er billedbøker, reklametekster, aviser og lignende.
Se på denne reklamen og diskuter med sidemannen hvilke modaliteter dere finner og hvordan de utvider tekstbegrepet.
Dette har dere gjort før – analysere reklame, tegneserier – bare uten å bruke begrepet ”sammensatte tekster”.
Svaret må dermed finnes en annen plass enn i praksisen vår. Vi må rett og slett se på hva som betinger disse tekstene – vi må se på selve teknologien.
Den andre undringen
Det kan være en trøst at nye medier aldri faller uforberedt fra himmelen (som den kjente medieteoretikeren Friedrich Kittler har formulert det).
Hvilke teknologier tillater oss å sette sammen ord og begrep til tekst som kan endres, flyttes og lagres på i forskjellige formater og på mange måter – multi modi?
Hvis vi følger Janusblikket bakover, finnes det mange eksempler på ulike, ja, la oss kalle dem tekstteknologier:
Fra antikken kjenner vi vokstavlen:
Mobil, gjenbruk, tegne og skrive på et begrenset underlag. Hva er det karakteristiske ved vokstavlens underlag?
Fra 1066 kjenner vi Bayeuxteppet.
I øverste kant av hovedfeltene, som er ca. 33 cm brede, beskrives begivenhetene med en tekst på middelalderlatin. Hovedscenene er innrammet av border med fabeldyr, blomster og rankeverk, til dels med figurer som supplerer fortellingen. For å gi et inntrykk av teppets detaljrikdom kan nevnes at det har 626 menneskefigurer, 190 hester, 35 geiter, 506 andre dyr, 37 skip, 33 bygninger, 37 tregrupper osv.
Teppet er vevd, sammensatt av bilder og skrift – med andre ord: Teppet er ifølge SNL ”et av Europas fineste tekstile monumenter”. Med LK06 i bakhodet vil vi kunne kalle B-teppet for en sammensatt tekst.
Ca 1450 får vi den første Gutenbergbibelen – trykkekunsten er oppfunnet. Bokstavene var bevegelige – derfor var det forholdsvis raskt å sette sammen en bokside og masseprodusere den. Bokstavtypene var mangfoldige – fra kursive typer til tegnsettingstyper. Og trykkeren ble lønnet etter antall linjer han satte. Det var den løpende teksten som ga mest lønn, og dermed hans daglige brød – derfor snakker vi i dag om brødtekst. Også her ser vi en kombinasjon av ulike bokstavtyper, både i farge og form, det vil si, også valget av skrifttype og fonter kan ses på som en ny modalitet som gir teksthelheten et nytt uttrykk.
Endring i skriveteknologien har ført til nye uttrykk, nye teksttyper. På en måte kan vi si at utviklingen i skriveteknologien har både et tids og et mobilitetselement i seg. Det tok tid å risse helleristninger i stein og treverk. Ikke var det særlig hensiktsmessig å flytte slike steinbudskap fra A til B. Da var vokstavlen en tydelig forbedring når det gjelder transport av en beskjed fra A til B.
Det tok tid å veve et teppe som Bayeuxteppet, og vi kan muligens se på det som et slags vegg(hule)maleri – man klemmer ikke uten videre et 70 meter langt teppet under armen for å ta det med til noen og rulle det ut der. Til det formålet fikk man senere skrift-eller papyrusrullene.
Sammenlignet med dagens standard, tok det også tid for Gutenberg å sette bokstavtegnene i rett rekkefølge, men likevel uten sammenligning når vi ser på tidligere tekstproduksjon. Skrivetrykkekunsten var en revolusjon som i løpet av de siste hundre årene var med på å definere nye standarder for maktforholdene innad i skrivekulturen; fremveksten av aviser, tidsskrift, romaner….
Helpdesk!
I dag bruker vi selvsagt fremdeles penn og papir, men datamaskinens inntog i hverdagen vår kalles digital revolusjon. Hvorfor datamaskinen er revolusjonær? Kort sagt klarer den å formatere våre tidligere symboluttrykk, være seg skrift, lyd, bilde, til en kode som består av to verdier: nullere og enere. Og når lyd, bilde, skrift representeres i en universell kode som en følge av nullere og enere, ser man fort muligheten av nye kombinasjons – og manipulasjonsmuligheter (Superpaven): Ulike tegnsystemer settes sammen til nye kombinasjoner og nye formater [sitat fra LK06] ”der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk”.
Den tredje undringen
Vi har så langt kommet fram til at det absolutt er berettiget å ha fokus på sammensatte tekster, vel og merke så lenge vi befinner oss i konverteringsfasen fra analoge til digitale medier. Den dagen vi ikke lenger snakker om ny teknologi, tror jeg at dette fokuset blir overflødig. Men foreløpig er vi her. Lost in cyberspace? Og hvor er dere i denne sammenhengen?
Hvordan skal dere finne fram i det ”utvidete klasserommet” som vi kan kalle Internettet?
Hvordan kan dere legge til rette for at eleven skal kunne
• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder
• gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster?
Dere kommer til å bli kjent med en god del digitale verktøy for å holde dere på stø kurs gjennom lærerutdanningen. Det handler altså om å lære seg å ta bestikk med annet enn passer, linjal og kart.
I dag vil jeg introdusere dere for et navigasjonsverktøy som kan brukes i klasserommet både som produksjonsverktøy og analyseobjekt: Bloggen
Hva er en blogg?
Bloggen har ikke falt ned fra himmelen som noe helt nytt og ukjent. Den har faktisk flere forgjengere:
1. Dagboken:
a. personlig skrivestil
b. privat dokument, låses vekk, gjemmes
c. skriveren er som regel mottakeren (med unntak av forfatterdagbøker)
d. Nettdagbok
2. Loggen:
a. registrering av ytre fenomen (vær, vind, bølgehøyde)
b. kronologiske opptegnelser, avgjørende er oppfinnelsen av klokken
c. dokumentasjon av prosessen
d. Prosjektlogg
3. Arkivet:
a. organisering, arkontiske prinsipper, arkonten er dørvokteren til arkivet
b. katalogisering
c. systematisk gjenfinning av dokumenter
d. Integrert teknologi i bloggen, underliggende kode
Nettside som oppdateres i kronologisk omvendt rekkefølge. Inviterer til samarbeid gjennom kommentarfunksjonen.
Hvorfor blogge med elevene mine, og et mulig svar på spørsmålet er å løfte blogging inn i en større, både filosofisk og didaktisk sammenheng som i en viss grad bestemmes av tre grunnleggende prinsipper:
Hvordan forholder jeg meg til meg selv?
Hvordan forholder jeg meg til andre?
Hvordan forholder jeg meg til tingene/artefaktene rundt meg?
Med drahjelp fra tidligere sjangrer, dagbok, logg, arkiv, ser bloggen ut til å være et orienterings- og navigeringsredskap som kan brukes til å skrive ”dagbok, skrytealbum, avis og løpeseddel”, eller til å dokumentere et prosjekt. Bloggen gir rom til den personlige stemmen, til dialogen i kommentarfunksjonen og en teknologi som utmerkes av en lav mestringsgrad.
Avslutning
Jeg vil avslutningsvis oppsummere forelesningene i tre punkt:
For det første er det viktig å bevisstgjøre seg nye begreper, og det gjelder også når man leser nye læreplaner. Sammensatte tekster er et eget hovedområdet i LK06, og den etymologiske utflukten til begrepets opprinnelse har nok en gang avdekket språkets vidunderlige evne til å gripe ord og holde på dem. Når et ord eller begrep først har festet seg i språket, kan det ta litt tid å lære seg å bla i en bøk, for eksempel.
Den andre undringen min har vist at ikke er ubetydelig for tekstproduksjonen hvilket underlag og hvilken skriveteknologi som brukes, noe som gjenspeiles i faste uttrykk som fra vokstavlens tid ”å slette en tekst”, fra skriftrullen ”å rulle opp en historie” eller ”å skrive brødtekst” fra trykkekunsten. Og hvis jeg sier til dere at dere må klikke ”her”, så vet dere at jeg ikke ønsker at det skal klikke for dere her og nå.
Sist, men ikke minst, kommer dere til å møte elever en dag som ikke lenger ser på datamaskinen som ny teknologi. Med andre ord dere kommer til å jobbe i sammensatte tekstrom og multimodale klasserom.
Og derfor starter vi med en gang. Til neste gang har dere laget dere en blogg på blogger.com og sendt bloggadressen til meg. Slik kan dere bli kompetente produsenter av sammensatte tekster som i fremtiden vil komme elevene deres til gode.
